Sivilingeniøren som reiste fra India til Midt-Norge

Asokan Adukadukam er utdannet sivilingeniør fra India, og født og oppvokst i Kerala, omtrent som et fylke, sørvest i India med 33 millioner innbyggere. Han er den andre ingeniøren i trioen på Elverum, som blant annet jobber med bygg- og konstruksjonsteknikk.

– Elverum, eller hele Norge egentlig, må fortone seg ganske folketomt for deg?

 – Ja det er litt av en kontrast til der jeg vokste opp, ler han. – Etter at jeg tok bachelor i 2001, jobbet jeg et par år. Jeg tok min mastergrad i 2006. Etter den jobbet jeg i mange internasjonale selskaper, ett av dem i Vancouver i Canada. Det var en vakker by, og Canada likner litt på Norge. Deretter reiste jeg tilbake til India, og jobbet der frem til jeg reiste til Trondheim i 2013.

Asokan forteller videre at han trives godt i byen med alle bartene, og komboen av by og bygd. Han arbeidet i det norske olje- og gass-selskapet Reinertsen, men søkte ny jobb i Bjørnstad prosjektering AS da selskapet ble nedlagt. Her traff han Atle Gundersen, og de ble gode kollegaer. Siden har de forblitt det.

Til Elverum med familien

– Da Atle begynte i Arkitektbua, fulgte jeg etter, fortsetter han. – Jeg flyttet til Elverum med familie min. Kona mi jobber i Elvia, og vi har en datter på ti år. I India er det mange helt forskjellige språk, og der vi kommer fra snakker vi et som kalles malayalam. Datteren vår er tre-språklig. Hun snakker både engelsk og norsk, i tillegg til malayalam, som vi snakker hjemme.

Tålmodig og dedikert

Hvilke egenskaper har du, som kommer godt med i jobben din her?

 – Jeg er god på det statisk og dynamiske beregninger og analyse. Så er jeg veldig tålmodig og dedikert. Jeg lærer fort og har lett for å sette meg inn i nye ting, som for eksempel nye program. Det jeg ikke er like fornøyd med er norsken min. Den skulle gjerne vært bedre. Jeg prøver å utvikle den, men det er ikke så lett når jeg snakker malayalam hjemme, som er mesteparten av døgnet. Men her på kontoret snakker vi norsk, sier han og skoggerler. Vanligvis snakker vi fag, men i lunsjen snakker vi om alt som mulig som fotball, øl og ski. Selv om jeg ikke drikker alkohol, da, sier han og ler enda høyere.

To menn som sitter ved et bord

Lengre lunte med yoga

På fritiden er Asokan en aktiv mann som driver med mye forskjellig: Han går på ski og trener langrenn med datteren, han spiller fotball og understreker at det ikke er bedriftsfotball, siden det da bare hadde vært tre på laget…

– Jeg spiller fotball hver fredag med en vennegjeng. Mange tenker de bare skal rett hjem og slappe av etter jobb på fredager. Men vi drar og trener først, og så slapper vi av etterpå. Og så gjør jeg yoga hver dag, minst en halvtime. Det har jeg holdt på med i femten år, helt siden 2004. Det hjelper på stabilitet, hukommelse og kroppsbalanse. Og jeg har fått lengre lunte, som det heter på norsk. Altså jeg har skjønt at det går an å tenke seg om før man reagerer på ting, det utgjør en veldig stor forskjell, og kommer godt med i livet. Ellers liker jeg å bare slappe av og se på TV når helgen kommer.

Gjennomsnittsalderen bør gå ned

 – Hvordan trives du i Arkitektbua?

 – Jeg trives veldig godt. Elverum er et lite sted, men vi har alle fasiliteter. Atle er veldig erfaren og jeg er glad i begge mine kollegaer, Helge er også en hyggelig fyr. Utfordringen er at vi har mange prosjekter, vi må levere fundamentet først til kunden, og får gjerne informasjonen sist. Det er en stor utfordring i alle store prosjekter, fordi det er så mange aktører, og det er veldig mange ting som skal på plass til rett tid.  Men jeg lærer stadig noe i denne jobben. Her er det ikke mye syting og klaging, men mye humor og latter, sier Asokan til slutt, med denne lille oppfordringen:

– Foreløpig er jeg yngst her, med mine 43 år, men kanskje kommer det flere yngre folk hit, det hadde vært hyggelig, slik at vi ikke føler oss så gamle, gjennomsnittsalderen bør ned!