Julie Marie Stevik Engh (23) og Per Anders Rundfloen (69) er begge landskapsarkitekter og utdannet ved NMBU i Ås. Og begge to er fra Trysil. Julie er nyansatt i Arkitektbua og Per Anders er nypensjonert, men har startet et enkeltpersonsforetak og jobber litt på timebasis med ulike prosjekter på den samme arbeidsplassen han har hatt siden 1986. Det opplyses at det er 30 grader på kontoret da vi skal starte intervjuet.
– Jeg prøver å stå i klea, ler Julie.
SØMLØS OVERLAPPING
– Det er gøy at vi har fått en ny landskapsarkitekt. Jeg mener vi nå har bevist at det går an å drive med landskapsarkitektur langt innpå skauen, humrer Per Anders.
Han er tre ganger så gammel som Julie, og husker en tid da landskapsarkitekter ikke akkurat vokste på trær:
– Da jeg flyttet tilbake hit for snart førti år siden var det kanskje to, tre av oss i hele Hedmark. Nå er vi muligens en tjue, tredve.
Etter endt utdanning i 1979 jobbet Per Anders sju år i et stort Oslobasert landskapsarkitekfirma med kontor i Asker, før han vendte nesa hjemover igjen. I 1991 ble Arkitekbua gjort om til et AS, og Per Anders ble partner i firmaet. Mens Julie knapt nok hadde fått resultatet fra masteroppgaven da hun ble ansatt.
– Jeg hadde fri i to uker etter at jeg hadde levert oppgaven, så bar det rett fra Ås til Innbygda.
Med oppstart 1. juni er hun allerede godt i gang med flere prosjekter. Hun beskriver at overlappingen med Per Anders har gått fint, og hun trives godt i jobben.
GLAD FOR VALG AV YRKE
– Jeg hadde praksis her i vårsemesteret i fjor, så jeg har lært meg kafferutinene, sier hun skøyeraktig. – Jeg er veldig fornøyd med både fag og yrke. Førstevalget mitt var egentlig byggingeniør, som jeg søkte før jeg fikk vite hvordan det hadde gått på mattefaget på videregående. Landskapsarkitektur var mitt andrevalg, og jeg er kjempeglad for den avgjørelsen.
Som landskapsarkitekter har vi har jo to store satsingsområder, skyter Per Anders inn.
– Arealplanlegging og Landskapsforming, og vi har mange og varierte oppgaver. Og fordi vi på Arkitektbua i tillegg også har arkitekter og ingeniører i staben, kan vi hjelpe byggherren fra A til Å. Arealplanleggingskompetanse er mye basert på erfaring, og med landskapsarkitektens fagutdanning har vi et veldig bra utgangspunkt for å løse mange reguleringssaker.
Julie mener at egenskaper som å være kreativ, effektiv og interessert, med øyne for detaljer, passer bra i denne jobben. Hun beskriver seg selv som ærlig, og ikke redd for å si hva hun mener:
– Sikkert til glede og besvær! For det meste er jeg veldig positiv, og jeg lærer raskt. Og det kommer godt med å være flink til å prate med folk, både kunder og kolleger.
DIALOG OG GODE LØSNINGER
Per Anders bifaller:
– Innledningsvis vil jeg si at jeg aldri har angret på yrkesvalget mitt. Alle jobber har sine utfordringer, store som små. I denne jobben er det viktig å kunne kommunisere bra med de forskjellige oppdragsgiverne, ha en god dialog, og finne løsninger sammen. Noen ganger kan vi ha et vanskelig utgangspunkt, og da er det viktig å komme videre og finne muligheter. Hvis man er altfor bombastisk kan man miste kunder, det er lurt å være litt diplomatisk. Kunden har en del å si, det er jo han som betaler regningen. Jeg er kreativ hvis jeg får slippe meg løs, litt beskjeden i enkelte sammenhenger, ærlig mot mine medmennesker, og kan si fra og ta en vanskelig samtale hvis det er behov for det.
DE TEKNOLOGISKE SPRANGENE
Begge forteller at mange prosjekter starter med en befaring. Julie utdyper:
– Jeg jobber mye på pc med tegninger, men tegner også for hånd. Det digitale har vært en stor del av utdanningen min, så det er naturlig at man tar det i bruk.
Per Anders tegner mest for hånd, men ellers rimelig oppdatert på digitale verktøy for innhenting av informasjon og presentasjon av planforslag.
– Jeg har Oddrun som tegner digitalt. Den digitale revolusjonen har jo vært omfattende på så mange områder, og teknologien har forandret arbeidsmetodene. Det å ha oversikt over aktuelle lover, veiledere, forskrifter og hvor en finner informasjon om natur, geologi, kulturvern, vegdata osv er en viktig del av fagområdet vårt. Det å kunne lese og jobbe med kart i ulike målestokker samt å modulere terreng er en del av spesialkompetansen til landskapsarkitekten. Men man må uansett ut på befaring, både i starten og underveis i de ulike prosjektene. Det er jo så mye enklere å både finne og samle informasjon nå. Alt er i stadig utvikling.
Å VÆRE SÅ GRØNN SOM MULIG
De siste årene har det blitt mer fokus på miljøet og det grønne skiftet, i forhold til da Per Anders tok sin utdanning, mener Julie. Vi har mye ny og bred kunnskap på områder som handler om miljøutfordringer.
– Miljøet hensyntas i økende grad, og som en følge av dette er reguleringsplaner mye mer omfattende enn da jeg startet min karriere på slutten av 70-tallet. Vi ser på alt fra biologisk mangfold, til støy og overvann sier Per Anders.
– Ja, bransjen er veldig fokusert på dette nå, fortsetter Julie.
– Vi må ha et skråblikk på alt vi gjør. Man skal være så grønne man kan, og det er veldig bra!
SKAL BLÅSE LIV I GRENDA
Hun jobber ofte parallelt med to til tre prosjekter i løpet av en dag. Ett av oppdragene er å lage en mulighetsstudie for en liten grend i Ljørdalen inntil Fulufjellet Nasjonalpark. Hun skal blåse nytt liv i et tradisjonsrikt sted, der det nå ligger et grendehus, et gammelt skolehus ombygd til et lite nisjehotell, og noen gårder. Et lite hytteområde er under planlegging.
– Han som skal bygge ut hytteområdet ønsker mer liv i grenda, og det skal vi prøve å få til, forklarer Julie.
DANKA UT SNØHETTA
Per Anders har jobbet med prosjekter over hele Norge:
– Fra Østfold i sør, via Nesbyen i vest til Karasjok i nord. Noen av høydepunktene i karrieren min har vært konkurranser vi har vunnet: En var et stedsutvklingsprosjekt på Rena, «Rena 2002», en annen var på rådhusplassen i Elverum. Rådhusplassen var et samarbeidsprosjekt med et arkitektfirma i Elverum, og vi danka ut Snøhetta! Det var gøy, innrømmer han triumferende.
– Jeg har også jobbet med større og omfattende prosjekter, bl.a. for allmenninger i Løten og Ringsaker. Disse har vært spennende: Der har vi fått frihet til å utfolde oss kreativt, og faktisk gjøre våre egne analyser i forhold til å plassere byggeområder innenfor et større naturområde samt å utvikle aktiviteter og ivareta viktig grønnstruktur.
Det mest spektakulære prosjektet jeg har vært med på var å designe en landingsplass for en ufo og utvikling av et familieparkkonsept, «Fra spill til virkelighet», basert på en historie om et romvesen. Prosjektet er foreløpig ikke realisert.
LIGGER IKKE AKKURAT PÅ SOFAEN
Per Anders ligger ikke på latsiden selv om han er blitt pensjonist. Han har fire barnebarn som bor i nærområdet, synger tenor i blanda kor, spiller trombone i et lite musikklag i den vesle grenda der han bor, spiller gitar, og har sunget mye med kona. Når vinteren kommer tar han fram skiene.
– Men jeg kjører off piste altså, jeg bor jo langt uti bushen så det er bare å spenne på seg skiene og lage mine egne løyper.
Med en solid dose finske aner har han så klart bygget en vedfyrt badstu på elvekanten som er flittig i bruk til alle årstider.
Julie er også et friluftsmenneske, noe man gjerne blir etter å ha vokst opp i Trysil. Hun går både på ski og står på snowboard, og driver med vektløfting. På sommeren tilbringer hun gjerne hele ferien på hytta i Nord-Trøndelag, hvor det for det meste går i fisking og naturopplevelser. Kulturopplevelser står også høyt på lista.
Hvis dere skulle beskrive hverandre med få ord, hva ville dere si?
– Per Anders er blid, erfaren, og med veldig glimt i øyet, smiler hun.
– Og Julie er også blid! Og kjapp. Og jeg tror hun har egenskaper som gjør at hun vil lykkes med karrieren sin.
LANDSKAPSARKITEKTENS VIKTIGE ROLLE
Hvor ser du deg selv om noen år, Julie?
– Jeg føler meg ikke helt ferdig studert, og kunne tenke meg mer kompetanse etter hvert. Noe bredere, og så ta med landskapsarkitekten inn i andre roller. Landskapsarkitekten har en veldig viktig rolle i møte med fremtidens samfunnsutfordringer, og jeg mener det er et behov for den kompetansen inn i høyere stillinger i offentlig sektor. Men akkurat nå ser jeg veldig frem til å være her lenge, og bli skikkelig god på det jeg har utdannet meg til. Det gleder jeg meg til.
– Og hvilke utfordringer ser du i denne jobben?
– Å holde den faglige fanen høyt! Jeg har et fag jeg brenner for. Det kan bli et dilemma. Man vil helst ha en god prosess.
